Tantal er et kjemisk element med symbolet Ta og atomnummer 73. Tidligere kjent som tantalium, kommer navnet fra Tantalus, en skurk fra gresk mytologi. Tantal er et sjeldent, hardt, blågrått, skinnende overgangsmetall som er svært korrosjonsbestandig. Det er en del av den ildfaste metallgruppen, som er mye brukt som mindre komponenter i legeringer. Den kjemiske inertiteten til tantal gjør det til et verdifullt stoff for laboratorieutstyr og en erstatning for platina. Hovedbruken i dag er i tantalkondensatorer i elektronisk utstyr som mobiltelefoner, DVD-spillere, videospillsystemer og datamaskiner. Tantal, alltid sammen med det kjemisk lignende niobium, forekommer i mineralgruppene tantalitt, columbitt og coltan (en blanding av columbitt og tantalitt, men ikke anerkjent som en egen mineralart). Tantal regnes som et teknologikritisk element.

Fysiske egenskaper
Tantal er mørk (blågrått), tett, duktilt, svært hardt, lett å fremstille og svært ledende for varme og elektrisitet. Metallet er kjent for sin motstand mot korrosjon fra syrer; faktisk er tantal nesten fullstendig immun mot angrep fra det normalt aggressive kongevannet ved temperaturer under 150 °C. Det kan løses opp med flussyre eller sure løsninger som inneholder fluoridionet og svoveltrioksid, samt med en løsning av kaliumhydroksid. Tantals høye smeltepunkt på 3017 °C (kokepunkt 5458 °C) overgås blant grunnstoffene kun av wolfram, rhenium og osmium for metaller, og karbon.

Tantal finnes i to krystallinske faser, alfa og beta. Alfafasen er relativt duktil og myk; den har en kroppssentrert kubisk struktur (romgruppe Im3m, gitterkonstant a = 0,33058 nm), Knoop-hardhet 200–400 HN og elektrisk resistivitet 15–60 µΩ⋅cm. Betafasen er hard og sprø; krystallsymmetrien er tetragonal (romgruppe P42/mnm, a = 1,0194 nm, c = 0,5313 nm), Knoop-hardhet er 1000–1300 HN og elektrisk resistivitet er relativt høy på 170–210 µΩ⋅cm. Betafasen er metastabil og omdannes til alfafasen ved oppvarming til 750–775 °C. Tantal i bulk er nesten utelukkende alfafase, og betafasen finnes vanligvis som tynne filmer oppnådd ved magnetronsputtering, kjemisk dampavsetning eller elektrokjemisk avsetning fra en eutektisk smeltet saltløsning.